Professor Bruno Mathsson (1907-1988) var sønn av en fjerde generasjon snekkermester fra Varnamo og det var naturlig at han ville følge sin fars fotspor. Han måtte derfor lære yrket grundig og fikk tidlig solid kunnskap og følelse av tre og dens egenskaper. Bruno var allerede i ung alder fascinert av møbler og så mange muligheter til å utvikle både form og funksjon ved hjelp av tre i høy kvalitet.
Han begynte å studere funksjonalisme på egen hånd i løpet av 1920-og 1930-tallet. Han låne også bøker og magasiner om emnet så ofte han kunne. Han ble kjent med Gustaf Munthe, kurator ved Röhsska Konstslöjdmuseet i Gøteborg og snart ble det sendt esker med bøker på toget mellom Värnamo og Gøteborg. Munthe skulle senere spille en viktig rolle i hans videre karriere.
Bruno var fascinert av stoler og studerte mekanikken nøye. Han arbeidet hardt for å produsere en perfekt sittekurve. Han begynte også å utforske buet liming, som åpnet opp nye muligheter for å lage stoler i tre med høy styrke til tross for fine detaljer. Etter å ha stilt ut arbeidene sine på et par mindre håndverksutstillinger i, fikk han tilbud av kurator Munthe om å stille ut stolene sine på museet. Utstillingen var en suksess og førte til Bruno Mathssons gjennombrudd og anerkjennelse som designer i Sverige.
Bruno har siden blitt tildelt en rekke priser for sine arbeider og har skapt varige designklassikere som Jetson, Pernilla og Eva, samt bordet Superellipse.